Vi beviser først formelen for kumulativ fordeling, FX(k)(x), og finner deretter formelen for sannsynlighetstettheten, fX(k)(x), ved å derivere FX(k)(x) med hensyn på x.
Bevis av formel for FX(k)(x): Vi har åpenbart at X(k) er mindre enn eller lik et tall x hvis og bare hvis minst k av X1,X2,…,Xn er mindre enn eller lik x. La derfor Z være lik antall av X1,X2,…,Xn som er mindre enn eller lik tallet x. Da må vi har at FX(k)(x)=P(X(k)≤x)=P(Z≥k). Siden alle Xi-ene har samme sannsynlighetsfordeling er sannsynligheten P(Xi≤x)=FX(x) lik for alle i=1,2,…,n. Og siden Xi-ene er uavhengige blir antall Xi som er mindre enn eller lik x binomisk fordelt med n forsøk og sannsynlighet for suksess lik p=FX(x), dvs P(Z=j)=(nj)(FX(x))j(1−FX(x))n−j. Dermed får vi at FX(k)(x)=P(Z≥k)=n∑j=kP(Z=j)=n∑j=k(nj)(FX(x))j(1−FX(x))n−j, som var det vi skulle bevise.
Bevis av formel for fX(k)(x): Dersom X1,X2,…,Xn er kontinuerlige stokastiske variabler blir også X(k) en kontinuerlig stokastisk variabel og vi finner sannsynlighetstettheten til X(k) ved å derivere FX(k)(x). Før vi starter med å derivere velger vi å trekke ut det siste leddet i summen for FX(k)(x), FX(k)(x)=n−1∑j=k(nj)(FX(x))j(1−FX(x))n−j +(FX(x))n. Når vi deriverer summen ledd for ledd, og deriverer hvert ledd ved å bruke produktregelen, får vi fX(k)(x)=F′X(k)(x)=n−1∑j=k[(nj)j(FX(x))j−1fX(x)(1−FX(x))n−j+(nj)(FX(x))j(n−j)(1−FX(x))n−j−1(−fX(x))]+n(FX(x))n−1fX(x)=[n−1∑j=k(j(nj)(FX(x))j−1(1−FX(x))n−j)−n−1∑j=k((n−j)(nj)(FX(x))j(1−FX(x))n−j−1)+n−1∑j=k(j(nj)(FX(x))j−1(1−FX(x))n−j)n(FX(x))n−1]fX(x). Observer så at koeffisienten i den første summen kan skrives j(nj)=j⋅n!j!(n−j)!=n!(j−1)!(n−j)! og koeffisienten i den andre summen kan skrives (n−j)(nj)=(n−j)⋅n!j!(n−j)!=n!j!(n−j−1)!. Ved å sette dette inn i uttrykket vi har for fX(k)(x) og trekke ut det første leddet i den første summen får vi fX(k)(x)=[n!(k−1)!(n−k)!(FX(x))k−1(1−FX(x))n−k+n−1∑j=k+1(n!(j−1)!(n−j)!(FX(x))j−1(1−FX(x))n−j)−n−1∑j=k(n!j!(n−j−1)!(FX(x))j(1−FX(x))n−j−1)n!(k−1)!(n−k)!+n(FX(x))n−1]fX(x). Vi endrer så summevariabelen i den første summen slik at vi får en sum fra j=k til n−2 i stedet for fra j=k+1 til n−1, fXk(x)=[n!(k−1)!(n−k)!(FX(x))k−1(1−FX(x))n−k+n−2∑j=k(n!j!(n−j−1)!(FX(x))j(1−FX(x))n−j−1)−n−1∑j=k(n!j!(n−j−1)!(FX(x))j(1−FX(x))n−j−1)+n!(k−1)!(n−k)!n(FX(x))n−1]fX(x). Legg merke til at de to summene nå summerer over samme uttrykk, men at den siste summen har et ledd mer enn den første. Dermed får vi fX(k)(x)=[n!(k−1)!(n−k)!(FX(x))k−1(1−FX(x))n−k−n!(n−1)!0!(FX(x))n−1(1−FX(x))0+n!(k−1)!(n−k)!n(FX(x))n−1].fX(x) De to siste leddene kansellerer mot hverandre og siden n!(k−1)!(n−k)!=n(n−1k−1) får vi fX(k)(x)=n(n−1k−1)(FX(x))k−1(1−FX(x))n−kfX(x), som er uttrykket for fX(k)(x) gitt i teoremet.